|
"Ålesund byen den er mitt hjem, ligger ved havet på øyer 5, fiske og havneby er den, fineste byen i verden."
Siste reisebrev fra Rosea, 27.08.09
Tusen, tusen takk for en fantastisk velkomst ved bykaia i Brosundet!!
Helt fantastisk å se alle dere våre kjære stå der å ta i mot oss på kaia! Og som jeg hørte min kjære farfar hadde sagt; "Det er nesten som julaften dette", så var det det for oss også! Og så kjekt at så mange ble med ut for en uhøytidlig feiring av vår hjemkomst, og at så mange tok seg til byen for å møte oss.
Klokken 14.03 lørdag 22. August, klappet vi til kai etter å ha seilt fra Hellas til Norge. Vi har vært på tur i 1 år, 7 uker, seks dager og 5 timer. Vi har besøkt 16 land og enda flere stater og flere hundre byer/steder. Vi har seilt 12 865 nautiske mil og noen av oss har krysset Atlanteren to ganger. Andre "bare" en og en kvart gang! Vi har sett og opplevd mer på dette året enn hva vi hadde forestilt oss på forhånd. Mange forventninger har blitt innfridd og noen små skuffelser har vi fått oss også, men stort sett har dette vært ett fantstisk eventyr som knapt lar seg forklare med fattige ord.
Sitatet ovenfor er hentet fra Ålesundbyen sin barnesang, og på mange måter så er det helt sant, Ålesund er den fineste byen i verden! Vi har en vakker by!
Men etter å ha reist rundt på seil-loffen i over ett år, er konklusjonen at jorden er ett vakkert sted å være. Hellas, Bahamas og Tobago Keys står for oss som "små" paradis på jord med sine vakre strender, sitt klar blå vann og palmer som svaier i vinden. Og der er ufattelige mange andre vakre steder som bare ligger der ute og venter på at vi skal komme på besøk, og som du sikkert skjønner utifra det utsagnet, så er ønsket om å se flere vakre steder rundt om, fortsatt til stede.
For oss er dette en rar tid, en tid med masse glede over å se igjen familie, venner og naboer, skolekammerater og lekekammerater, men også en tid med vemod. Vemod over at turen "ute i det fri" er slutt, tiden vi har brukt på finne roen og gleden over å leve sakte, langt borte fra tidsklemma og kjøpejag. Tiden vi har brukt til å binde bånd med våre barn på en ny måte. For oss var det viktig å vise våre barn at vi turte å bryte opp å gjøre noe som var litt annerledes. Nå er vi tilbake til landjorden og skal være her en stund. For noen av oss har turen vært mer krevende enn for andre, noen hadde ønsket at turen varte lengre, andre har ønsket seg hjem igjen i lang tid. Vi har vært fem individer på tur, alle med forskjellige ønsker over hverdag og fremtid. Nå begynner en ny tid, men denne turen vil leve lenge i oss.
Til vi seiler igjen, takk for oss!
Ingeborg 5 år
Sylve 8 år
Hanna 12 år
Susann og Tom Erik, noe gamlere enn i fjor.
Takk for at du fulgte oss på turen vår.
Nest siste Reisebrev 19. August 2009
LERWICK/SHETLAND
Her i Lerwick har vi nå hatt noen fine dager med fint vær, og jeg og barna har benyttet anledingen til å fylle på med litt klær og sko for vinteren. Vi har ruslet i gater, gått lang tur og er nå helt klare for å dra hjem til vårt moderland. Vi drar herfra sent torsdag kveld, slik været ser ut nå og bruker knappe to døgn over til Ålesund.
Lerwick og Shetland er en liten øy, hvor naturen er nært på folket. Her er mange fiskebåter og folket er avhengig av det som sjøen gir. Husene i byen kan virke grå og kjedelige med det samme du ser dem, men mangfoldet viser seg etterhver, når man har vært her noen dager. I hagene har de store busker av Fuchsia, og små og store puntefigurer; hagegomper, hunder og fugler. Og over alt selger de flotte saueull og strikkeplagg i mange varianter. Er veldig fristet til å kjøpe med av de flotte skinnene, men det blir vel litt trangt ombord hvis vi skal fylle opp båten med det.
I havna sammen med oss nå ligger to norske båter, Salka Valka fra Sagvåg og Helge Ødegård og hans to mannskap fra Vestnes! Nesten kjentfolk med andre ord, og kjentfolk av far, farfar og farmor. De er på vei til Middelhavet og vi må bare si det er også ganske fristede å slå følge tilbake, innimellom.......
I morgen skal vi ta en liten tur oppover øya for å se om vi finner de berømte Shetlandsponnienen. Der skal være en ponnisamling her i helga. Den rekker ikke vi, men vi får se alle ponniene som allerede er kommet hit for å delta. Det blir spennende!
Familien hjemme har allerede fått en liten forsmak på oss som fortsatt er ombord i Rosea. De har søkt opp webkamera over kaien her i Lerwick og sittet å sett på Sylve som leker seg på dekk, Ingeborg som sykkler og oss andre som virrerer rundt omkring. I kveld blir det fish and chips til middag og det gleder vi oss til. Tom Erik har snakket med Hanna som hadde vært med på havfiske og fått tre fisker i dag. De hadde de måttet gjøre opp fisken selv, og mammaen er litt spendt på hvordan det gikk. ;-) Det virker som om hun koser seg, hadde nesten ikke tid til å prate med pappaen, og det er bra!
Det er litt rart at turen nå går mot slutten. Neste reisebrev fra oss blir det siste i rekken av mange. Det blir fra Ålesund og lørdagen når vi kommer inn, kaien hjemme og fra hyggelig samvær på Egon sammen med dere. Vi håper at alle som har lyst til å være med oss, fjærne slektninger, seilervenner, nær familie, skolekammerater, venner, naboer og alle dere andre jeg ikke kommer på i farten, blir med oss ut å feire slutten på ett eventyr og begynnelsen på ett nytt.
Vi snakkes snart!
Susann
13. Reisebrev 16. August 2009
INVERNESS og LERWICK/SHETLAND
Inverness var en koselig by med masse flotte stein/murhus slik som er vanlig i Skottland. Så ikke så veldig mye av byen, da vi hadde det travelt med å komme oss videre. Skulle gjerne ha sett mer! Men veldig flott det vi så! Kanal-livet var hektisk, men gøy! Barna gikk med tau for oss og dro Rosea fra sluse til sluse, og i Crinan var de kjempeflotte medhjelpere med å åpne og lukke slusene. Fort Augustus var en nydelig liten landsby som ligger i vestenden av Lock Ness, absolutt en plass å reise innom hvis man er i traktene. Vi så ikke noe sjøorm i sjøen, men på land så vi flere. Og langs kanalen så vi mange backpackere som tydelig gikk langs Caledonien kanal til fots. Da vi passert Caley Marina så vi Las Primas's Benatau ligge på land etter lynnedslaget. Det var trist å se, og vi ønsker jentene lykke til med å få båten i seilbar stand igjen.
Vi har nå ankommet Lerwick på Shetland etter ca 1,5 døgn i sjøen. Overfarten gikk fint, og i går kveld dukket våre nye Bergensvenner på Articus opp og vi er nå to norske båter på samme kai igjen. Vi traff de i Inverness og som vanlig når det er barn ombord blir kontakt opprettet med en gang, og barna koste seg sammen med Madelen på 12, og spilte playstation til sene kvelden.
Hanna er hjemme i Ålesund igjen og jeg rekner med at hun koser seg sammen med venner, tanter og onkler, og ikke minst besteforeldre som sikkert skjemmer henne skikkelig bort. Hun reiser på leirskole i morgen mandag og gleder seg masse til det. ;-) Hele 7.klassetrinnet skal til Bjørnsund og der har Hanna vært før, så hun vet hva hun har i vente.
I går prøvde vi å finne kafèen Havly med vaflene, Roy, men den fant vi ut var nedlagt! Så hvis vi vil ha vaffle, så må nok vi lage de selv. Savnet kakebordet på Vigra i går, vi feiret Bente med en sjokolade, men rekner med å komme sterkere tilbake ved neste anledning!
I dag er det tid for å slappe av og lade opp til ny overfart. Det regner og regner, så det blir tid til å gjøre innearbeid og kanskje ta i mot gjester. Vi gleder oss til å se oss rundt i byen her i morgen, litt bedre vær i vente for morgendagen, så da skal vi se oss rundt, og handle mat og litt til. Så ullhansker i ett vindu, så etter mange kalde netter med iskalde fingrer er det på tide å gjøre noe med det.
"Plutselig" tilbake! Vi prates!
Susann
12. Reisebrev 9. August 2009
TROON og CORPACH, ved innløpet til Caledonien kanal
Det stemmer det at skottene ikke bruker truse under kilten........
Vi ankom Troon allerede torsdag etter ca 10 døgn på sjøen, en grei seilas fra Azorene, men også litt spennende da Ingeborg virkelig ikke var i form. Heldigvis gikk hun på antibiotika, så vi viste at hun kom til å bli bedre, men hun ble også ganske sjøsjuk og spiste/drakk ikke noe på ca fire døgn. Men, men...jenta vår er frisk nå, det er det viktigste!
Det er kanskje noen som lurer på hvorfor vi gikk til Troon og ikke direkte hit vi er nå. Men det har sin forklaring; Vi ville så veldig gjerne se igjen våre seilvenner fra Dobbel Helix, Liz og John, som skulle være i Troon akkurat denne helgen. Johns far skulle gifte seg i Troon, og vi var bare så utrolig heldig å bli invitert i Ians bryllup. Derfor også overskriften på dette reisebrevet; Jeg har ikke sjekket selv, og siden Liz mente at John ville bli litt flau hvis hun løftet på kilten, så måtte jeg bare ta hennes ord på at det er sant! Men det var ganske morsomt å se alle disse karene gå rundt i "skjørt" uten undertøy! ;-)
Ungene koste seg og lekte med Anna og Ellen, og Sylve fikk en ny venn i deres søskenbarn, Logan. Brud og brudgom var flotte, maten var god og masse med godt å drikke, kjekt å se igjen Liz og John, musikk og dans for store og små = en vellykket kveld!
I tillegg til bryllupet i Troon, kan vi absolutt anbefale marinaen i Troon, hvor vi for første gang på over ett år hadde mulighet til å bade i badekar i marinaen! Byen er liten og koselig med mange små spisesteder og lokale puber. Rundt marinaen var det plantet palmer og vi følte vi fortsatt var i sydligere strøk. Men det har forandret seg, vi har nå vært igjennom Crinan kanalen hvor vi for første gang på to år så rognebærtrær, revebjeller, trollskjegg, furu- og granskog og lyng langs med kanalen. Her er det høye fjell, fossefall og ordentlig fjordfølelse. Så det er helt klart at vi nærmer oss hjemlige trakter.
Vi gleder oss masse til å se dere der hjemme igjen! Nå er vi klare til å gå igjennom den store Caledonien kanalen i morgen tidlig og etter å ha "øvd" oss i Crinan føler vi oss forberedt på det som kommer i morgen. De neste dagene gjennom Caledonien skal jeg nyte bitte litt ekstra; For noen som jeg er spesielt glade i og som hadde en drøm om en gang å komme seg hit, men som ikke rakk det. Hørte at dere kom til å stå på kaia i Ålesund for å ta i mot oss og det gleder mitt hjerte masse!
Vi rekner med å være framme enten den 21. eller den 22. alt etter vær og føre! Skal prøve å komme med en rapport fra kanallivet om ikke lenge.
Ship o'hoi!
Susann
11. Reisebrev 21. Juli 2009
Horta, Faial (øya), Azorene
Vi er igjen samlet alle sammen ombord i Rosea! Deilig å se pappa Tom Erik og Gunnar komme tøffende inn og klappe til kai, slitne og klare for å sove en hel natt i rolig sjø. De bruke ca 17 døgn på etappen over, og seilte ca 2450 nm, en liten omvei pga lavtrykk gav ca 400 nm ekstra. Godt jobbet var det iallefall og vi er skikkelig stolte av de begge to.
Vi andre har travet rundt i denne lille koselige byen, gått på kafèer og koset oss masse sammen. Ingeborg har vært skikkelig forkjølet og derfor har det ikke vært så mye bading, men litt har det blitt i svømmebassenget på Estrela do Atlantico.
Men nå er vi klare for å dra hjem, alle sammen føler at det skal bli deilig å komme hjem til familie og venner. Siden NY har det vært mye dårlig vær og mye fuktighet. Og det er ikke noe koselig å bo i båt når det regner mye. Vi savner nok det stabile og deilige sommerværet vi hadde i Karibien, ja!
Men, men alle eventyr har en slutt og for vår del er det greit at den slutten kommer snart, men før den tid skal vi seile til Skottland, ca 1450 nm (10-12 døgn) og fra Skottland til Norge, ca 450 nm (2-3 døgn). Innimellom dise havetappene ligger også en tid langs kysten, på innsjøene og kanalen nord i Skottland, ca 200 nm. Dvs at vi har igjen ca 2100 nm ++ evt hvis vi må seile litt ekstra pga vær eller vindrettning. Så vet dere det!
Vel, nå må sekretæren pleie sin forkjølese og krype til køys i håp om at hun blir i form til havseilas i morgen ettermiddag. Dere kan følge oss på loggboken når vi seiler mot Skottland.
Susann
Ps; Glemte å skrive at vi har laget vårt "painting" på muren slik som alle andre langturseilere, så nå kan vi trygt legge ut på havet for siste etappe nordover.
10. Reisebrev 12. Juli 2009
Atlanterhavet og Horta, Azorene.
Tom Erik og Gunnar har fin framdrift ute på havet, men det har gått litt sakter de siste dagene. De har også måttet forandre litt kurs p.g.a. vindrettningen. Vi venter de inn til Horta sent fredag eller lørdag, så vi er derfor på jakt etter ny overnattinsplass, da Ruth på Estrela do Atlantico ikke har plass til oss etter onsdag. Og det er skikkelig synd for det er en nydelig plass!!
Ungene koser seg og bader i poolen, eller er på trampolinen. Eller leker nede i stuen, hvor hun har ett stort utvalg av leker, bøker og cd/dvd'er (som vi ikke ser eller hører på, fordi det ikke er tv på rommet- og det er helt flott!). Det er fritt og deilig, med en rolig avlappende atmosfære. Og hagen er helt nydelig!! Ungene kan gå ut i hagen å leke uten at jeg trenger å følge de i hælene. Dette er virkelig en nydelig plass å bo, som også kan anbefales andre. Skal ta masse bilder så dere får se senere.
Alt bra med alle på tur, også "Rosea-på-vann".
Hilsen "Rosea-på-land."
9. Reisebrev 29. Juni 2009
1 år og en dag på tur!
Ja, i går var det ett år siden vi dro på tur! Tenk det!
Vi er fortsatt i Conneticut, men nå er det like før seilerguttane tar løst og vi "barna" flytter inn hos Lillemor. Det skal bli kjekt med lekekamerater for barna, og Megan og Chris gleder seg også til å få besøk. Vi gleder oss også til å reise på egenhånd og til å komme til Europa. Det har vært veldig kjekt å se USA og nå besøke familien, men det skal også bli godt å komme litt nærmere hjemme. Vi, jeg og barna, skal dra neste søndag fra Boston til Azorene.
Gunnar kom på lørdag og siden den gang har han fartet rundt og nådd å se både NY og ett besøk i Monroe. I dag er det siste innhandlingen og fylling av vann og diesel. Nå sjekker de matlager for å dra på handletur om ikke lenge. Tror de er klare til å sette oss andre i land og ta løst. Værmeldingene viser lite vind i begynnelsen, men bedre forhold etter hvert, så det blir bra.
Jeg kommer til å være avhengig av internettkafeèr for å sjekke e-post og kommer til å gjøre det, så det er bare å sende epost. Men jeg får se om jeg skriver på internettsiden, det er ikke sikkert jeg prioritere det, jeg får se.
Vi sees på andre siden av dammen.
Susann
8. Reisebrev 15. Juni 2009
Norwalk, Conneticut
Endeholdeplassen i USA for Rosea er endelig nådd! Her, i Norwalk Yachtklubb, skal vi campere de neste 14 dagene fram til Gunnar kommer og skal være med Tom Erik over til Azorene.
Vi kom hit på fredag og har allerede vært til Monroe for å besøke Lillemor og hennes familie, vi har vært på middag hos den tidligere presidenten i Yachtklubben hvor vi ligger og vi har vært på ett barnemusèum; Stepping Stone musèum for kids. Tante Bente, hjemme i Norge satt på nettet og søkte på Norwalk for å finne ut hvor vi lå til anker, og kom over hjemmesiden til musèumet. Og det var ett kjempekjekt musèum hvor barna lekte og koste seg. Det var vel egentlig mer ett lekeland hvor barna mer kunne lære om forskjellige ting som vann, hvordan sjelettet beveger seg når du sykler, hvordan bygge i klosser osv. Masse utfordringer og ungene koste seg masse.
Ungene synest også det var veldig kjekt å få noen å leke med og koste seg veldig sammen med Megan og Christoffer i Monroe. Det var ett stort, romslig og veldig fint hus Ricky og de hadde, så det var stor plass å boltre seg på for våre små som er vant litt litt mindre forhold på båten. Stor tomt med stooor plen og ungene kastet ball, løp rundt og hadde det helt topp! Vi synest også at det var veldig kjekt å se igjen Dan og Lillemor! Vi pratet og koste oss med god mat i godt selskap!
De neste dagene lurer vi på å bruke til å ta en tur opp til Niagara falls, men det er ikke avgjort enda. Det er en lang biltur og med tre barn i baksetet kan det bli en utfordring. Vi får se! Vi har leid oss bil for hele perioden og i går var vi rundt for å handle litt. Har fortsatt ikke funnet ny trillevogn, men håper å finne det snart. Den gamle ville ikke mer da vi var i Annapoli og siden har vi prøvd å finne ny uten å lykkes.
Ellers så skal vi ta livet med ro. Fylle opp båten med litt proviant og slappe av. For de som ikke vet det så skal jeg og barna fly fra Boston til Azorene. Dan vil kjøre oss på toget til Boston og så finner vi oss ett sted å overnatte ett par dager der. Så får vi sett litt av Boston også før vi flyr avgårde i megafart over til den andre siden av dammen, for å vente på de to som seiler over.
I løpet av uka skal jeg også få lagt ut litt bilder både her og i galleriet, for nå har jeg fått fikset kameraet mitt og jeg har tid til å sette meg ned for å tømme Tom Eriks apparat for bilder også.
Ha ei fin uke!
Susann
7. Reisebrev 11. Juni 2009
NEW YORK!!
TENK NÅ ER VI I NEW YORK!
Vi har nå vært i New York i fem dager og står på farten til å dra videre til Norwalk for å besøke familie. Vi har vært her i denne byen som var ett av målene våre og vi har hatt det stort sett bra. Det er en skikkelig hektisk by, så vi drar glade, men slitne herfra mot roligere tider i Conneticut.
Vi har ligget på morring i Hudson River hvor store og små båter (alt fra lektere til joller) farter rundt i nesten en like stor rundans som bilene på Highwayen rett ovenfor oss, og dermed gir oss både små og store bølger å rulle i.
Vi har hatt det værste tordenværet jeg noen gang har opplevd, og Lillemor kunne fortelle at det hadde vært "tornadovakt" i NY den natta - ikke helt sikker på hva det er og hvordan det evt funker, men det
kom heldigvis ikke noen tornado. Det har vært skikkelig sunnmørsvær med tåke helt ned på "skrapehusa" (som Ingeborg kaller skyskraperne) og det har vært sol!
Vi HAR seilt inn under Frihetsgudinnen og sett Ellis Island og Manhattan Skyline fra sjøen. Ett fantastiks skue i ett fantastisk flott solskinnsvær - åååå, som jeg skulle ønske at fotoapparatet mitt virket da!! I morgen skal vi forbi igjen, men da er det meldt dårligere vær med regn og tåke. ;-(
Vi har sett mange rare båter som frakter turister både til lands og til vanns; dvs. AMFIBIEBILER! Stooore Wather taxier og rare "haibåter"!
Vi har kjørt metro, vært på Naturhistorisk museum hvor Ingeborg og Sylve så dinosaurer som var så virkelig at det er ett under at ikke hun hadde mareritt i natt. Hanna og jeg var på Museum of modern Art og Metropolian Museum. Vi gikk i gatene og tittet på alle salgsbodene som solgte sine kunstværk og som viste ett mangfold som var helt utrolig.
Vi har lært å praie "cab" og vi har fått kameraet mitt fikset! ;-)
Vi har sett fattige og rike, store kontraster, - og mange rare karakterer når vi har vandret i gatene eller sittet på benker rundt om. Noe trist og noe morsomt, spesielt på metroen. Men folk er utrolig hyggelig når du spørr om veien eller hjelp til å finne nærmeste cafè eller supermarked.
Vi har sett The Empire State Building, noen av oss fra bakken og andre fra toppen. For de som var på toppen tror jeg filmen som ble vist i 2.etg. var vel så spennede, men uansett; de var helt til toppen og det var ikke alle som turte!
Vi har vært på Ground Cero og Sjømannskirken. På Sjømannskirken fikk vi handlet litt norske varer og har de siste dagene kunnet nyte brødskive
med brunost igjen. Vi handlet rømmegrøt, risengrynsgrøt, melkesjokolade og ikke minst makrell i tomat! Jan, opprinnelig fra Nordmøre, tok i mot oss der og servert vaffler med geitost! Der traff vi også familien Liv og Tor Nøsterud med datteren Oda på 10, som i dag har vært på besøk på båten.
Vi har gått oss vill i Central Park og VI HAR OPPLEVD MASSE!! Tror det tar litt tid å fordøye dette, men en ting er sikket; dette er allerede et minne for livet!
Nå er vi klare for roligere dager litt lengre nordpå! Og ungene gleder seg masse til å treffe Magan og Christoffer!
Nå er det middag! Bilder kommer senere!
Susann
Ps; Jeg håper jeg klarer å legge ut dette på dette dårlige nettet.
Ps2; Jippi! Det gikk!
6. Reisebrev 2. Juni 2009
Annapolis og Washington
Ca 1 time inn i fjorden mot Washington bråsnudde Rosea og tok en ny kurs! Hva, hvorfor???
Jo, nå skal dere høre det; Vi hadde tenkt å seile oss helt fram til den store, flotte hovedstad i dette landet, men...det ville tatt oss en fire-fem dager fram og tilbake, fordi byen egentlig ikke ligger på veien nordover. Så da valgte vi å gjøre som våre venner før oss, gå til Annapolis og leie en bil der og kjøre inn til byen. Noe som tok oss bare ca 1,5 time å gjøre i går.
Tom Erik, Hanna og Sylve er å leverer fra seg bil og kommer snart hjem for å gjøre skole. Dvs, Sylve skal gjøre skole, for Hanna er ferdig med pensum for i år. Hun ser nå fram til en lang sommerferie på hele tre måneder. Vi gleder oss alle sammen, og om ikke lenge har vi alle fri. Det har vært ett innholdsrikt og lærerikt år for meg og Tom Erik som lærere. Og jeg tror vi har lært mye begge to, både om oss selv og om barna våre. Nå gleder vi oss til å få fokuset på turen, seiling og det å ha hele dager til bare å gjøre ting sammen. Tom Erik har begynt å lære fra seg flere knuter til Sylve og det er populært.
Her i Annapolis har vi nå campet i over en uke og begynner å føle oss som hjemme....noe som er ett varsel om at vi har vært lenge nok på en plass?? Vi har iallefall kost oss med det å være i ro, og ungene har kost seg med lekeplassen, skaterampene og svømmehallen som ligge like i nærheten. Vi har fått handlet og vasket klær. Gått tur i byen både i Ego Alley og på Eastport. I helgene er det UTROLIG mange båter ute å viser seg fram i Ego Alley området og mange av de cruiser innover Spa Creek hvor vi ligger ankret opp. I ukedagene er byen nesten folketom, men i helgene er det som om det myldrer. Det virker som om alle skal til byen i helgedagene og det er nesten ikke mulig å få lagt fra seg jolla innmed byen. Men det er koselig å se at det er liv i byen og at folk nyter solen og varmen.
Byen er flott med vakre bygninger og flotte grøntområder. Her er bakker opp og bakker ned, og det har vi ikke sett siden Karibien, så nå får lårmusklene litt trim også. Annapolis er hovedstaden i Maryland og guvernørboligen er ganske flott der den ligger på en høyde midt i byen. Vi har funnet den mest fantastiske koselige bokhandel, med både brukte og nye bøker! Hanna fant seg en dobbel Nancy Drewbok til bare 4 dollar og smelte til med å kjøpe den med en gang.
Ordtaket sier at det "alltid" er noe å reparere når du er på tur, men vi har vært utrolig heldig og ikke måttet reparere så mye. Men nå måtte vi plutselig til å reparere VHF'en, den ville ikke motta og Tom Erik har nå fikset det. I tillegg, men det har ikke noe med båten å gjøre, er vi uten skikkelige fotoapparat!! Både Hanna og mitt sitt har nå streiket og vi må stole på Tom Erik sitt, som heller ikke er helt friskt. Derfor ble det faktisk filmet litt når vi var i Washington, og det var gøy, siden vi ikke alltid er like flinke med filmkameraet. Så får vi reparere fotoapparatet når vi kommer til NY, eller Conneticut. Skal legge ut bilder om ikke lenge.
Washington, ja. Vi koste oss i Washington i går, men det ble nok mange meter på små føtter, for Ingeborg sover fremdelse og klokka er snart ti!
Det var flott å stå fremfor Det hvite hus, in the circel, med huset på ene siden og Washington Monument på den andre. Mens vi stod der kom helikopteret og landet forran Det hvite hus og slapp av gjester. Vi så ett stort oppbud med folk som tok i mot de celebre gjester, så kanskje sto han der, han Barak? Vi stod desverre litt for langt borte til at vi så hvem som stod der, men hvem vet?
Vi gikk og gikk og gikk, nesten helt fram til the Capitol. Vi besøkte ett av Smitsonian-museeumene, ett fantastisk bygg fra utsiden og på innsiden en helt utrolig flott utstilling av Indianerene og deres liv. Barna fikk kjøre på en 70 år gammel karusell og var lykkelige for det. Og etter det koste vi oss på The park cafè med en deilig middag, før vi snudde nesen hjemmover.
Vi møtte også to flotte Bergenssøstre ved navn Haldis og Margrethe mens vi satt på en benk og spiste lunch. Kjempekoselig å treffe nordmenn på tur og vi fikk oss en hyggelig prat med de.
Det var overraskende lett å finne veien inn til hovedstaden og vi fant ett parkeringshus ganske i nærheten av Det hvite hus. Det kostet derimot hele 29 dollar for en dag, men glade for å ha funnet en p-plass, var vi villige til å betale det det kostet!
Washington Down Town var ett minne for livet og selv om Sylve ikke fikk treffe Barak, så tror jeg han også var ganske fornøyd, slik som alle oss andre.
Susann
5. Reisebrev 23. Mai 2009
Great Bridge
Vi har nå sovet en natt i Great Bridge og hatt det veldig hyggelig sammen med en ny familiebåt som vi ble kjent med i Coin Jok i går. De har fire barn i alderen 14 - 8 år og er nesten hjemme igjen etter ett år på farten langs USA'søstkyst. Seahauk heter båten og hører hjemme i Maryland.
Vi har fått handlet og fylt opp båten! Det trengtest virkelig. Vi var skrapa tom for det meste av ferskvarer, mel og middager. Men etter to store handleturer i går har vi det meste.
Det går sakt oppover for vår sin del. Vi er på kanaler og innsjøer hele tiden og synest det er ok. I dag kommer vi inn i Cheaseapeak bay og får litt åpnere farvann. Vi rekner med å være i Warsington om 3-4 dager og det gleder vi oss til. Skal bli spennede.
Det første vi skal gjøre i dag er å gå gjennom en sluse. Det synest ungene er veldig spennede, selvfølgelig!
Dette ble bare en kort oppdatering fra oss. Vi har det bra og koser oss!
Susann
4. Reisebrev 17. Mai 2009 - fars 60 årsdag!
Beaufort, North Carolina
Ja, det stemmer det! Mossa, far og svigerfar har feiret sin 60 årsdag i dag; og vi gratulerer så mye! I går, den 16. mai feiret vi Ingeborg sin5 årsdag!
 Ei skikkelig trøtt, lita snuppe fikk frokost, pakker og sang på senga i går!!
Vi koste oss med kake og resturant besøk begge dagene, og vi har leika med alle de nye legoklossene som Ingeborg fikk, spillene, bøkene og mye mer. Vi har vært i land og Ingeborg har syklet, mens de to andre har stått på wayboard. Vi har snakket med alle de hjemme begge dagene, og det har vært koselig. Men som vanlig på 17. mai, har det vært gråvær og styrtregn i dag (litt sol på formiddag), og vi sprang ned igjen til båten I PLASKREGN fra resturanten.
Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå på resturant i dag, men så gikk vi forbi en koselig plass og jeg måtte bare titte litt på menyen; de hadde saganaki!!! Og da måtte vi jo bare gå inn, da vet du!! Og det var gøy altså!! De tente på saganakien!!! Så flammene stod..... og ungene rygget bakover av varmen fra ilden!! Slikt hadde ingen av mine unger sett før og duuuu så morsomt!! Vi koste oss med mange småretter og is til dessert, som det skal være på denne dagen! Vi skulle gjerne ha vært hjemme i Norge i dag og feiret både 17, mai og 60 årsdag, men vi har hatt det koselig på vår måte her, så vi får være glade for det. Vi får komme sterkere tilbake neste år. ;-)
Vi har vært her i Beaufort i godt over en uke nå og vi koser oss i denne lille byen. Her er det hus som er over to hundrede år gamle, og det eldste vi har sett var fra 1764!! Skikkelige sørstatshus med hvite stakittgjerder rundt!
Vi sykler turer og titter på hus. Her er desverre ikke så mange lekeplasser, men Taylers Coffeshop er ett populært sted...der har de spill som f.eks; rummikub, sjakk, monopol, scrable m.m. Og vi koser oss med en kopp kaffe, kakao, eller cappuchino fra Taylors "big mug", samtidig som vi spiller spill.
Hanna og jeg har to ganger vært i Morehead city på shopping, der Hanna fant favoritt klesbutikken sin!! Sylve var med første gang og andre gang var Ingeborg med slik at hun fikk velge seg ut hvilken kake hun ville ha til dagen sin!!
Vi har blitt kjent med Eva og Owe fra Tyskland og Østerike ombord i Quinuituq og møtt igjen gjengen fra Lurifaks og Kristiansund; de lå plutselig til ankers her ute en dag, og gjett om gjennsynsgleden var stor!! Vi har møtt igjen den tyske båten Flomidia og blitt kjent med norgesvennene Phillis og John ombord i Morgans Cloud, som skriver en Cruisingguide på engelsk om Norge og deler av svenskekysten. De har bodd to vintrer i Tromsø og synest Norge er ett flott land. Skal legge ut en link til deres hjemmeside på "link"-siden, tenkte jeg. På deres side finner du også link til cruisingguiden, hvis du ønsker å kjøpe den på nettet.
Beuafort kan anbefalest på det sterkeste!! På øya ved siden av ankringsplassen går en 25 - 30 villhester løst omkring!! Og dyrelivet her på østkysten fortsetter å imponere oss stort! Vi har kost oss skikkelig her, men i morgen blir det å ta videre oppover til Warsington, som blir vår neste skikkelige stopp. Før den tid blir det litt ankring på mindre og mer øde steder.
Susann
3. Reisebrev 6. Mai 2009
Carolina Beach
Etter Titusville har vi vært på disse stedene:
Daytona Beach, St.Augustin, Cumberland Island, Charleston, Price Creek, Georgetown, Ospray Marina før vi kom hit.
Vi har hatt en fin tur helt opp hit med mange stopp på veien og med spennende steder å se. ( Ingeborg store hobby på ICW er å kjøpe hus", og hun kjøper og kjøper; "ditta skal ej kjøpe" sier hun, og "ditta", så vi er kommet fram til at ho må gifte seg rik!!)
Vi koser oss skikkelig på ICW hvor sjøen stort sett er helt flat, men hvor vi ofte har enten med og motstrøm alt etter når det er tidevann. Har hatt to turer utenskjærs, pga broer som har vært for lave og fordi ICW'en ikke har vært dyp nok. Hadde faktisk 0 cm under kjølen ett lite øyeblikk i går.... Her er små marginer og i dag motorkjørte vi forbi en som hadde tatt svingen for seint. Han lå på grunn og ventet på tidevannet skulle stige.
Daytona Beach - boren over fra fastlandet til strandområdet. Hanna er fotograf.
St.Augustin er USA's eldste nybyggerby, med den eldste skolen, de eldste husene og det eldste fortet osv...... Vi hadde en fin dag der hvor vi tok bytoget rundt i byen for å se forskjellige severdigeter; bl.a. Det spanske kvartalet fra kolonitiden. Over alt i byen hang det spanske flgg og det var ganske rart å se, da vi stort setter er omringet av amerikanske flagg hele tiden her borte. Her er det ikke snakk om flaggdager, her flagges det hele tiden. Ikke så rart at de blir patriotiske nei, men det er vel andre som er også.
Når vi skulle kjøpe billetter til toget stod det en dame med en Stokkevogn rett utenfor og da måtte jeg jo bare ta kontakt. Fikk hilse på den lille jenten hennes og mannen. Vi havnet på samme tog og utvekslet kort og jeg fikk ett bilde av familien i USA med stokkevognen. I St.Augustin møtte vi også en familie fra Warsington som også var på tur. De hadde tre flotte barn; to gutter, Steve og Benjamin, og ei jente, Julie. Båten het Omarsea etter deres farfar.
På Cumberland Island skulle vi i land for å se villhester og fikk ønsket oppfylt. Tom Erik og barna dro nedover øya med dingyen og fikk se både hester og beltedyr. Hestene var ganske sky, men det var spesielt for ungene å se disse store dyrene vandre fritt rundt omkring. De er egentlig ikke villhester, men noen hester som ble satt fri på øya etter ønske fra hun som bodde der en gang for lenge siden. Miakoda hadde også snakket om disse eiketrærne som skulle være så flotte å klatre i, og ungene koste seg skikkelig i de. Vi møtte også to familier her; en båt som heter Amazing Grace, med to barn ombord og en som het Thiffanys Rose med en tenåringsønn ombord.
Etter disse stedene har vi egentlig giret opp litt, da vi ikke synest Charleston var noe særlig. Masse båter, biler, folk og fyll, men heller ikke noe spesielt å se på. Price Creek var i ingenmannsland! Vi la oss der bare til ankers for å sove.
Ospeay Marina var helt topp midt inne på ICW i en liten lunge som ikke var merket av på kartet på kartmaskinen engang, så når vi gikk inn dit så det ut som om vi gikk på land! Der hadde vi oss en skikkelig fredelig kveld med jordbær og krem til kvelds. Søte små skilpadder svømte rundt båten og jeg hadde mitt store strev med å hold Ingeborg oppe på pantongen.(Ingeborg blir LITT ivrig for tiden med alle disse dyrene som hun aldri har sett før: man skulle hatt filmkameraet frame hele tiden, for det er noen utrolige ansiktsutrykk av og til) Plutselig oppdaget vi en bever som kom svømmende inne med land på andre siden, og han underholdt oss i en liten time.
 Ikke sikkert dere ser den, men jeg gjorde ett forsøk likevel
Nå har vi akkurat sluppet ankeret for natten etter en liten tur utskjærs i dag. I morgen blir det en ny tur ut før vi kaster anker i Beaufort NC. Sarter ved 6 tiden i morgen tidlig, så det er vel bare å komme seg i seng.
Ps; sist gang jeg skrev glemte jeg, ville vel helst glemme det også, å skrive at vi ikke bare har hatt besøk av dyr i pasta og mel, men at vi også har hatt besøk på dekk....av en slange!!! Riktig nok helt ufarlig, en cornsnake, men fy så ekkelt!!!
Susann
2. Reisebrev 24. April 2009
Fortsatt Titusville, Florida og Orlando's mange parker
Hvor skal jeg begynne og hva skal jeg skrive? Vi har opplevd så mye de siste tre ukene i tillegg til at vi har hatt besøk hjemmefra. Så når du begynner å lese nå må du ha god tid, for dette blir sikkert et laaangt reisebrev.
SeaWorld, Disney World og Wet and Wild ble besøkt i tur og orden og mor og far Misund hengte med på det meste. Vi koste oss skikkelig sammen med de på spekkhoggershow og delfin, hval og papegøyeshow på SeaWorld - helt utrolige show som imponerte oss alle!
 Dansere utkledd som papegøyer i trapeser, papegøyer og ørner som fløy over hodene på oss!!!
Men, Molla (mor Ingrid) koste seg veldig, tidlig morgenene på kaikanten også, når hun fikk besøk av delfinene. De dukket opp både titt og ofte, i tillegg til alle sjøkuene som svømmer sakte og dovent rundt her i marinaen. Har akkurat fått sett bilde av ett par tre meter store alligatorer som de har tatt her inne i marinaen, så det er ett yrende dyreliv her vi er nå. I tillegg har vi i dag vært på Bio Lab Road for å se etter alligatorer og det fikk vi se, hele to stykker lå og solte seg delvis i vannet. Her er også utrolig mange sorte fugler, pelikaner, flamingo, storker i alle varianter og en hel masse vadefugler.
Vi har vært på Daytona Beach og bada, og der fikk alle kjøre nede på stranden!! Så lat går det altså ann å bli??!!
 Ps; vi kjørte ned vi også ;-)
Vi har besøkt far og farmors slektning, Dagny i Palm Coast og vi har hatt rolige dager her i parken ved siden av marinaen. Og vi har kjørt lange veier og stått i lange køer, så selv om alle de store parkene er artige å besøke, har vi vel kommet fram til at det enkleste er ofte det beste: våre barne er vel så lykkelige i Sand Point Park her ved marinaen (i vanlige klatrestativ og rutsjebaner), så der er de nå mens mamma ordner middagen og skriver på hjemmesiden.
Litt mer Disney
Hvem hadde vel ant at Disney var så stort?? Ikke vi... skulle vi fått med oss alt måtte vi sikkert ha hatt en hel uke der. Men duuuu sååå flott!!!
 
Parade om dagen når vi kom.
 Parade om kvelden klokka 21.00
 Minni vinker god kveld. Parken var forresten åpen fra 09.00 til 01.00. Vi gikk etter paraden klokka 21.00, da var vi fint ferdig.
Skal legge ut flere bilder i galleriet, så dere får kose dere med det. Håper dere har hatt en like fin påske som det vi har, om enn i ett litt annet klima.
Fortsatt god vår. Susann
1. Reisebrev 7. April 2009
Titusville, Florida og besøk på Kennedy Spacesenter
Nå koser vi oss skikkelig med besøk hjemmefra! Søndagen var dagen for å slappe av og finne riktig døgnrytme for de som kom hjemme fra Norge. Derfor ble det en rolig dag, hvor ungene koste seg med nye bøker og litt mormorgodtteri! Vi tok en liten biltur på ettermiddagen til Merritt Island National Wildlife Refuge, hvor vi så mange forskjellige typer fugler, ett veldig spesielt landskap og hvor vi kunne ha sett alligatorer.....men det gjorde vi desverre ikke. Eller heldigvis???
I går var vi på Kennedy Space senter for å se på de amerikanske heltene og deres fartøyer. OG FOR NOEN FARTØYER!!! Alle guttene synest dette var kjempespennende og vi jentene også. Sylve var helt i hundre, og morfar også! Vi så mange filmer og fikk prøve simulator: vi ble skutt ut i rommet!
Vi fikk se motorer, romferger, tanker, verdens støreste en-etasjes hus, utskytningsområdere og mye mer. Tidlig om morgenen, i går, flyttet faktisk NASA en ferge fra "hangarden" til utskytningsrampen på denne digre beltevognen de bruker. Vi fikk ikke sett det, siden vi ikke viste om det og fordi det var på en busstur som vi tok litt senere på dagen.
Utskytningsbasen med fergen som ble kjørt på plass samme dag som vi var der.
I tillegg gikk jeg nesten amokk i suvenirsjappa, men klarte å hegde meg litt. Vi skal jo besøke andre slike amerikanske severdigheter, så jeg kan ikke tømme lommeboka helt. Men noe ble det.
Vi skal tilbake en tur senere i dag etter at vi har handlet, fordi vi ikke rakk å besøke raketthagen og ett par andre ting. Vi har ikke så mye mat i "huset", og det går jo ikke når man har gjester ombord.Vi kastet alt mel, pasta og ris i Georgtown fordi vi fikk noen ekle dyr ombord!!! Vi kastet sikkert mat for flere hundre kroner, vasket båt til langt på natt og la ut gift, så nå håper vi at vi aldri ser disse dyrere igjen!! Så skal vi prøve å få tak i gass, for det trenger vi også.
Nå lager Hanna pannekaker til frokost og de er kjempegode!! Vi har av og til våknet opp til deilig lukt av pannekaker, og det skal besteforeldrene få i dag. Nam, nam.....
Ha en fin dag!!
Susann.
| 
Bildet på veggen som forteller at vi har vært på Horta, som mange tusen andre langturseilere før oss